Teselskap

Jeg er glad i leken og alle mulighetene den har i seg. Leken er ungenes naturlige aktivitet og sosiale omgangsform. De leker det de erfarer. De er kreative. De veksler mellom å være i roller og organisere leken videre. De er på en måte leken. Men det har skjedd endringer i forhold til måten unger leker på og tida de bruker på denne kreative, naturlige aktiviteten sin. Jeg tenker dette har sammenheng med endringer i deres oppvekstforhold. Livene deres er mer organisert og oppstykket. Vi er generelt travle. Vi har mye tilgang på underholdning. Etter hvert skal jeg si mer om dette. Men mest av alt skal jeg skrive om den sosiale læringen som foregår når vi leker og hvordan leken gir oss muligheter til å veilede barna i deres utvikling. Jeg skal dele erfaringer fra mitt arbeid på dette området. Lek er en fantastisk arena for å lære sosiale ferdigheter.

I dette første blogginnlegget mitt vil jeg fortelle dere en historie. I neste innlegg skal jeg reflektere over alle de sosiale ferdighetene en slik stund innehar og mulighetene det gir for læring.

For en tid siden fikk jeg besøk av en jente på ca. 3 år og hennes mamma. Jeg gikk ut for å ta i mot dem da de ringte på. Vesle Sara gjemte seg delvis bak mamma, litt sjenert naturlig nok. Det var en stund siden sist vi hadde møttes. Jeg sa bare «Hei Sara» og «Hei mamma», uten å ha for mye oppmerksomhet på lillemor. Jeg inviterte inn og gikk selv inn i stua. Der stod det et lite bord, dekket med koppestell i glade farger. I den ene stolen satt bamse, for anledningen antrukket i skjorte med sløyfe og lys fin snekkerbukse. Den andre stolen var ledig. Jeg gikk bort til bamse og fortalte han at nå var besøket kommet. Jeg så på Sara og fortalte at bamse hadde gledet seg sånn til å få besøk, så han hadde pyntet seg. «Er han ikke fin»? spurte jeg. Hun nikket forsiktig. «Jeg tror han har lyst til å invitere deg på en kopp te», fortsatte jeg, «men han er litt sjenert». Jeg lot som om jeg hvisket i øret på bamse, og gjorde et lite nikk med hodet hans etterpå. «Ja, han lurer på om du vil drikke te sammen med han». Sara hadde nærmet seg det lille bordet, og nå slapp hun mammas hånd og satte seg på stolen. «Det spørs om du og mamma må hjelpe til med å skjenke te». Mamma engasjerte seg og snart var det «te» i koppene. Jeg så at Sara`s øyne falt på en liten skål med lokk som stod på bordet. «Du kan åpne den», sa jeg og pekte på skålen. «Nei og nei, den er jo tom». «Bamse da, har du spist kjeksene vi skulle by gjestene på»? Sara så på meg, som stod med tom skål i handa og ristet på hodet. Jeg øynet et lite smil. «Skal jeg se om jeg finner noen flere»? Det ville hun. Da jeg gikk på kjøkkenet, hørte jeg at hun snakket til mamma. Jeg tok meg god tid på kjøkkenet og da jeg kom inn var hun i full gang med å skjenke mer te. Jeg måtte en tur til på kjøkkenet for å hente en klut. Men rent vann kan tørkes opp uten problemer. Et lite uhell kan skje i de fineste selskap.

Sara og bamse fant lett tonen. Etter at de var blitt mette på te og kjeks, fikk han seg en kjøretur i vogna si. Hun stullet og stellet og pratet og tok bamse med på nye opplevelser, rundt i huset. Da mamma antydet at det var tid for å dra, passet det svært dårlig for det lekende barnet. Så jeg sa at det var leggetid for bamse nå og spurte om hun kunne hjelpe til å stelle bamse før hun gikk. Han fikk skiftet til pysj og lagt seg for kvelden. Han sovnet godt til Sara`s søte lille stemme som sang «God-natt-sangen» hun selv var vant til. «Bamse er min venn», hørte jeg henne si på vei ut døra.